Hove

Jeg hadde store planer om å dra på Hove-leiren..jeg sjekket kontoen min på mandag og ble utrolig glad da skattepengene hadde kommet inn. Dessverre fikk jeg en regning, så Hove måtte revurderes..hele dagen gikk jeg rundt og lurte på om jeg kunne få det til likevel..men nei. Jeg måtte gi opp hele Hove. Da jeg hørte at det skulle bli dårlig vær, følte jeg en liten lettelse. Da det ble dårlig vær, var det nesten for godt til å være sant. Nå har jeg akkurat sett på nyhetene..og jeg er glad. Jeg er så glad for å slippe dere festival glade mennesker slappe av på gresset -omkranset av kompiser- foran en eller annen konsertscene. Jeg er så glad for at jeg slipper å høre hvor fantastisk leirstemningen og musikken er og at alle som ikke kom, er duste i hue. Jeg er glad for at dere bader i gjørme, mens jeg kan sitte inne ed pottis og spille playstation. Jeg vet at det er så slemt, så slemt..så nå skal jeg se en gang til på drittværet, smile og le en gang til..så, skal jeg prøve å ønske dere godt vær igjen.

Anita og jeg snakket sammen istad, og et av temaet var at det er viktig å drømme seg litt bort.. selv om man innerst inne vet at det ikke er realistisk.

Idag ønsker jeg meg masse..

* jeg ønsker min egen leilighet som jeg kan pusse opp selv. Jeg ser for meg en orientalsk bohem-stil, men jeg er også veldig glad i shabby chic..eller blir det japansk..?

* Et bra anlegg, en ny fancy mobil og laptop.

* Go nuts i bokhandelen og cd-sjappa.

* Gå enda mer nuts til å kjøpe alle de klærne og skoa jeg ønsker meg..da trenger jeg mer enn en kommode,men en slik garderobe man ser på film.

* Også var det bilen da..en bra bil. En rød en..hvilke? Aner ikke. Men en bra en. Må bare få meg lappen først..(eller, nei. Pengene først..det glemte jeg visst).

* Holde en stor venners vennefest, med masse vin og tapas..

* Da skulle jeg også gitt gaver. Bl.a ti kartonger med røyk og et års forbruk av vin på polet til Tone, en platekontrakt til Whisky Chicks, en reise med spontanitet og spenning, (med muligheter for avkobling og romantikk) til Anita og Christian, Dyveke kan få en klesbutikk som hun kan dille med ved siden av de andre tusen prosjektene..også var det Adele,da..hmm.. skal gi penger til forskning på en vidunderpille mot fyllesyke, jeg;) Og dere andre girlza..det er bare å komme med ønsker!

Også hadde jeg reist jorda rundt. Men det skal jo bli en realitet. Minst to ganger.

Har endelig fått lastet ned Cubus sangen "goodnight moon" av Shivaree. Har lenge lurt på hvem som synger den. Fant den gjennom en annen på blogg, så idag har jeg funnet ny musikk som jeg virkelig kan like og en ny blogg å lese på. Fint,fint:)

På fredagen, etter litt blogging og noen timer under dyna, tok jeg turen bort til et nyforlovet vennepar (med noen iskalde øl i veska selvfølgelig). Jeg ble utrolig overrasket da jeg så at den morkne og helsefarlige verandaen var blitt erstattet av en perle med nytt plankverk, masse blomster, lykter, lys og peis. Tuborgen ble byttet ut med noen fantastiske jorbærdrinker og mojitos, eksamenspresset forsvant og jeg øynet igjen et håp om at allting ordner seg. Langt etter leggetid kom jeg på at det var fortsatt noe som het "eksamentid".

Så, hvis du møtte ei jente på Storhaug i tre-tiden, kan det ha vært meg... Hvis hun nynnet på "Like a Virgin"-med tennene dekket av mynteblader og jordbær frø..ja..da var det garantert meg.

Første eksamen; religionssystematikk

Igår; Satt fra tidlig til sent og leste..

22:30 : måtte gi opp, kunne plutselig ingenting.

23:50; mobilen ga et lite pling; "Husk Dyvekes bursdag"

04:05; våknet med eksamensangst.

06:00; våknet igjen, men litt gladere. Jeg drømte at en fyr hvisket til meg: "du er så nydelig"

06:10; stod opp, lagde kaffe og hoppet i dusjen

06:30; følte for å repetere paradigmer og paradigmet religionsfenomenologi

08:15; tok bussen til universitetet, mer eksamensangst

08:55; på nippet til et nevrotisk "dette går til #%%##" latteranfall

09:00; skriv enten om religionsdefinisjoner, eller religionsvitenskapelig paradigmer

Maimåned er snart i endinga. Det har vært travelt, tiden går så altfor fort! Skal det fortsette i dette tempoet - er jeg i morgen avhengig av avføringspiller og rullator. Trist og undrende vil jeg som en 80 år gammel rynke sitte med hendene i folder, kikke ut av vinduet og tenke på livet som har vært. Det skremmer meg. Jeg vil tenke på livet foran meg, ikke det som har passert! Men forhåpentligvis har jeg da en STOR vegg som er kledd av dagbøker og fotoalbum (en pc med uendelig lagringskapasitet, blir liksom ikke det samme) som kan vitne om tusenvis av levde dager. Minner om venner og kjærlighet, fester, studietid, karriære, reiser, barn og barnebarn. Jeg håper jeg vil føle meg mett. Men ikke så mett at jeg ikke har lyst til å leve i 20 år til!

Jeg googlet etter et koselig bilde av en gammel kone..men, fant ut av det finnes flere skumle kjærringer enn de søte og morsomme. Måtte bare kutte ut jeg, ble redd!

Det har vært opptil flere jenter som har ristet på hodet når jeg har sagt at jeg ikke ser på Grey's anatomy.."Anne-Linn..den må du bare følge med på! DU MÅ!" Greit. En kveld hoppet jeg opp i sofaen og begynte å se på sesong 2 (ja,ja..). Jepp, jeg visste det! Det er faktisk en grunn til at jeg ikke begynner å se på slike ting..det er dust å forelske seg i en tv-serie hvor man må vente en hel uke for å se neste episode.Det er nesten på kanten til tortur?! Vel,jeg erklærer meg som en #1 fan - og ikveld skal jeg atter en gang sitte blant sofaputene,spise løvbiff og se flere episoder :) Kommer jeg til å grine,eller le? Garantert begge deler..jeg vet at det er noe forferdelig i gjære..føkk..ha en fin kveld!

I'm back..!

Yes..det er to måneder siden sist og nok en gang holder jeg på med eksamen. Fysj..har nerver som bare det. Men jeg er fast bestemt på å klare det fint - akkurat som jeg klarte i mars. Overraskende nok fikk jeg en B og er meget fornøyd med det,ja:) På fredag skal jeg levere en oppgave i religonssystematikk..skal sammenligne to teoretikers syn på religion. Fy,jeg ante ikke det var så vanskelig da jeg valgte oppgaven. Eller kanskje det er bare meg som gjør det vanskelig? Hmm..

Idag passer jeg på ei lita jente,akkurat 1 1/2 år gammel. Jeg var litt redd for hvordan det skulle gå,men da hun så meg smilte hun og puttet ikke engang fingeren i munnen (som hun pleier å gjøre når hun blir sjenert). Da mammaen skulle gå,spurte jeg om hun ville ha litt sjokolade. Hun strålte opp og jeg pustet lettet ut..hadde blitt utrolig stressa hvis hun hadde begynt å gråte. Vel,etter litt Teletubbys og snakking begynte vi på en lek,noe som jeg tror var veldig morsomt. Først lurte jeg på om hun likte å tegne.. Jeg fant markeringstusj og noe papir..men hun ble litt for glad i denne orange fantastiske tusjen,så jeg måtte ta den vekk. Ellers hadde mor kommet hjem til en orange stue,en orange unge og en meget fortvilet barnevakt. Uansett,tusjen ble gjemt bak ryggen min og hun fulgte etter. Jeg heiv henne oppå ryggen,svingte henne rundt,tok henne i føttene og la hun opp ned på sofaen. Gledeshyla var et sikkert tegn på at dette var gøy. Så,hun tok tusjen igjen på bordet og prøvde å åpne den. Jeg tok den for å hjelpe,men la den bak ryggen igjen. Hun skjønte hva som var i gjære og fulgte smilende etter. Igjen ble hun kastet opp på ryggen osv. Etter noen ganger med dette,var jeg så sliten at jeg måtte legge tusjen oppi sekken. Hun skjønte at leken var over og la også den gule tusjen oppi (snill pike). For å finne på noe annet,tok vi en tur ut..og denne jenta visste hvor hun ville! Med herlige,bestemte skritt gikk veien rett bort til trampolina. Ha,ha..jeg lo godt da lillejenta hoppet,datt og hoppet igjen. Da klokka ble halv elleve kastet jeg henne over ryggen (hun liker tydeligvis dette) gikk inn og varmet opp melk. Hun tok flaska,jeg bærte henne opp og la henne i senga. Nok en gang pustet jeg lettet ut..ingen gråt. Alt er greit:)

Nei,nå må jeg bruke litt tid på oppgaven igjen. Wish me luck;)

Som skrevet tidligere holder jeg på med en eksamen..og jeg skal egentlig lese på den nå. Men jeg er trøtt & ukonsentrert..gutta boyz fra Tvedestrand skal senere på byen. Jeg vil også..selv om jeg er trøtt. Kanskje jeg burde bare bli hjemme..? Men..det er en hel uke siden jeg var ordentlig sosial..men imorgen burde jeg stå tidlig opp og utnytte min siste lese dag..men fy! Jeg er så forbanna lei av å være fornuftig..men jeg må..vil ha gode karakterer..men..det er ikke sunt å være oppi bøkene hele tiden heller da. Godt med litt luft..hmm..kanskje jeg skal gå en tur? Nei. Det er mørkt og jeg kan bli voldtatt..helt uaktuelt. Men en øl kan vel aldri skade? Ha! En øl blir to..og vi er igang..også blir det sent..også sover jeg bort halve dagen..og resten av dagen sover jeg på sofaen. Jeg er trøtt. Det blir nok sofaen ikveld. Hvorfor er jeg så trøtt? Faen heller,jeg er 24 - ok, snart 25 - år gammel. Denne trøtthetsgreia skal tilhøre eldre generasjoner. Men når jeg tenker etter har jeg jo vært trøtt hele livet mitt. Hjelp..jeg hørte en lyd i leiligheten. Ekkelt..jeg ble helt varm. Også blir jeg irritert på meg selv..klarer ikke å stoppe å skrive..kanskje jeg har blitt avhengig? Det er jo ikke noe å lure på egentlig..når jeg legger meg om kvelden tenker jeg på ting jeg kan blogge. Skulle ønske jeg hadde forfattertalent..da kunne jeg ha skrevet døgnet rundt uten å ha dårlig samvittighet. Det hadde vært noe! Men seriøst..nå må jeg stoppe.

Bank i bordet

På ukeplanen står det "EKSAMEN-LES"!!! Så langt er jeg faktisk fornøyd. Med is i magen og kaffe på termosen, busser jeg opp til skolen og benker meg ned på lesesalen. Det eneste som bekymrer meg, er all dritten som svever i luften. Hvis man ikke blir fanget av influensaen,blir det kanskje dosjuka..av frykt for å bli smittet,er jeg ikke bare nøye med vitamindoser og appelsin fråtsing..for at jeg ikke skal bli syk,blir det en del banking i bordet også. I begynnelsen var jeg bare overtroisk,men nå har jeg kanskje fått tvangstanker. På en god dag blir det ikke banking for EN enkelt ting,men for alle fæle ting som kan skje; kreft,ulykker,død og elendighet.. og jeg banker i vei; på bildøra,bordet,eller søppelkassa. Det må helst lage lyd. Idag banket jeg på husveggen..polakkene trodde sikkert at jeg kjente etter om de hadde gjort en god jobb. Men..egentlig skulle jeg ikke skrive om dette..jeg prøver å kvitte meg med dette tøyset..også lurte jeg på: Man sier jo "bank i bordet" også banker man..men når er det for sent å banke? Må man banke med en gang..?

Da jeg stod opp i går, merket jeg at dagen var noe mer enn en bad hair day. Jeg ble nemlig varm i hodet av den minste filleting..Etter utallige forsøk på laste ned WinRar og intallere et designprogram, innså jeg at det ikke nyttet å klappe kjærlig på maskinen og kalle den søte ting. Forbanna og lei begynte jeg å grine. Det hele toppet seg da jeg skulle surre håret opp i en hestehale-strikket røyk! Holy shit..Skal vedde på at polakkene i underetasjen korset seg..de trodde vel jeg var besatt?? Skremt over meg selv gikk jeg ut for å få litt frisk luft. Med blikket festet stivt i asfalten (redd for å tråkke i hundebæsj) lurte jeg på hvorfor man alltid føler seg så fæl de dagene før mensen: Innvendig lever et monster og utvendig ligner man på et troll. Plutselig stoppet en mann meg: "Unnskyld,men do ær peng.." Jeg så på han..det var en eldre polakk i blå arbeidsklær..litt beruset og nesten uten tenner. Skeptisk spurte jeg hva han mente..jo,han mente pæng. Penger..? Ville han ha penger?? "Nei,nei..do ær penng.."enda mer skeptisk spurte jeg om han mente "pen". "Ja,ja!! Pen!! Do er en vakker dame!!" Forfjamset sa jeg tusen takk og gikk videre. Kanskje det var en ensom og pratesyk polakk med ølbriller..eller en tankeleser som ville gi meg en oppmuntring? Han fikk meg til å smile igjen,så det gjør han vel egentlig til en engel. Etterpå så jeg at alle hundebæsjene var allerede tråkket i..men ikke av meg-noe som var litt morsomt:)

I går ettermiddag sovnet jeg. Da jeg slo opp øyene, stod det en grå skikkelse foran sengen. Det var et gjenferd..og hun hadde kommet for å gjøre vonde ting. En stemme i bakgrunnen sa : "Hun er egentlig god,men for at hun skal komme over sine egne vonde minner må hun gi dem videre til andre jenter". Kroppen ble tung og vanskelig å bevege..helt maktesløs kjente jeg at hun la seg over meg. Fortvilet ropte jeg på Ørjan. Alt føltes tettere og kroppen ble presset ned i madrassen..ropa ble kun en hvisken. Jeg våknet. Kroppen var fortsatt tung,men jeg karret meg ut av senga og tuslet ut i stua. Der var det helt mørkt..jeg skjønte ingenting. Ørjan lå og sov på sofaen..jeg bøyde meg ned for å skru på lyset og merket at han var våken likevel. Han så på meg og i mørket lyste det blått fra øyene hans. Vettskremt begynte jeg å gråte og sa at han ikke måtte finne på å gjøre slike ting..på et blunk ble jeg sugd tilbake til sengen,tilbake til gjenferdet. Jenta tar hånden min og beveger den opp og ned under dyna. Jeg ble hysterisk og våknet igjen. Alt var stille..med dunkende hjerte og med mer kraft i lungene,ropte jeg nok en gang på Ørjan. Fra stua hørte jeg et irritert "JA?!". Usikker åpnet jeg døra..det var lyst. Jeg så på Ørjan og spurte hvor han hadde vært..jeg hadde jo ropt på han! Han ristet på hodet.."nei,da hadde jeg hørt deg".

Seriøst..denne dagen har jeg store problemer med å tenke positivt. Rett og slett fordi jeg har vinket klassen avgårde til Israel..og jeg sørger..ja,det gjør jeg! Det gjør vondt i magen,hjertet har krympet og tårene presser på. Og verden rundt meg hjelper ikke akkurat-hvis de ikke er på reisefot,har de akkurat kommet hjem og dunket siste rester av Sahara sand ut av skoen, eller de er på vei ut av døra. Eller så er det noen reklamer på Tv eller tilbud på nettet. Fytti grisen..Du lurer kanskje på hvorfor jeg ikke drar til Israel? Jo,fordi fornuften stoppet meg. Men dette ligner ikke på fornuft-dette er tortur,påført av egen vilje! Det må være en ond demon som har lurt seg inn i meg..og jeg har store planer om å sparke den på hodet og ræva ut!!

Igår ble jeg ferdig med Dan Browns 'iskaldt bedrag'. Den var helt grei og var skrevet i typisk Brown stil. Dessuten,hvis man tar alt for å være god fisk,lærer man en haug med ting. Idag vet jeg om de klassiske kjennetegnene til en fallen metoritt: Smelteskorpe med fartssriper,kondruler med et visst forhold mellom titan og zirkon. Og for guds skyld; ikke glem nikkelverdien! Jeg har lært om NASA og spesialstyrker..og at president Lincons madrass er laget av hestehår..

Jeg har en greie når det gjelder forfattere og land: Det blir helt feil å bare lese en forfatters bestselger, uten å ha lest noen av de andre. Det blir som å si at man har vært i Grekenland hvis man kun har besøkt Athen. Derfor skal jeg snart begynne på 'Digital festning'. Og til sommeren,ja,da skal jeg på øyhopping i Hellas:)

Jeg har fått streng beskjed fra lillesøster om å oppdatere bloggen -og jeg har for vane å gjøre som hun sier..yes..hva har skjedd da? Høydepunktet var nok helgen hvor jeg møtte ei venninne som hadde reist den lange veien fra Østlandet. Hvis du tror hun kom for min skyld,er du helt på jordet! Av alle ting skulle hun på date med en dansk trekirurg (?!?). Skeptisk og en smule fornærmet dro jeg på vorspielet for å møte dem. Vel..alle vet jo at Ronja og Birk er et skjønt par. Og hvis ikke hjertet ditt smelter når "Birk" ser varmt på venninna di og kaller henne "smukk"..ja,da er du temmelig kald. Heldigvis ble det tid til jenteprat..eller; en skikkelig "Tvedestrand- jente prat": Det finnes ikke ett tema som er tabu - og raping og grov latter er et forventet tilbehør. Surrete i hodet dro vi på byen for å danse. Som før maste hun på dj-en. Og som før,i takt med hofte vrikkingen og et lekent blikk-snirklet haiene seg rundt henne. He,he..vi fniste og danset med hverandre. Gøy å føle seg som 18 igjen. Men det holder for en kveld:)

Ja,så var klokka snart ett og nå fortjener jeg en pause..jeg har nemlig eliminert hybelkaninene,tørket masse støv,støvsugd,vasket opp,skiftet sengetøy..og..vasket gulvet:) Imens jeg surret rundt, tenkte jeg på dette;

Hvis noen blir valgt til en topp politiker,burde dette være obligatorisk:

1)Være hobbypsykolog for soldater som blir tvingt til å drepe uten å vite hvorfor.
2)Holde et sultrammet barn i armene
3)Se mennesker bli torturert eller henrettet
4)Gå dag og natt,uten mat og drikke til en flyktningsleir- kun livet som innsats. Der skal de leve noen måneder, for å så reise den lange veien til et land,søke om asyl og få søknaden avslått.
5)Holde hånden til en gammel mann som lengter etter døden-ensomheten er det eneste som fyller tilværelsen hans
6)Rydde lik av sivile,som er drept av de våpnene som hans/hennes land produserer.
7)Sende barna til elendige skoler fordi staten prioterer midler til forsvaret (eller seg selv) fremfor utdanning.
8)dyrke jord med to bønner: 1)At avlingen gir nok mat til barna 2)at det er din hakke og ikke ens egen lille fem-åring som treffer en mine..

Imorgen er det en ny uke (igjen?!). Og uke nr. ? skal avsluttes med en følelse av at jeg har ALT under kontroll: 1: Pensum 2:eksamenen som venter meg 15.mars 3: en interøroppgave som må leveres 4: Hybelkaninene 5:klesskapet 6:øyebryna . Dessuten skal jeg på opplæring imorgen. Jeg gleder meg fordi det er en ny jobb,men jeg gruer meg til den beklemmende følelsen av å være ny. Da gjelder det bare å riste av seg usikkerheten,smile tappert og peke på det flotte skiltet mitt: "Vær snill mot meg-jeg er under opplæring:)" HURRA!!

Ørjan og jeg hadde en liten diskusjon igår og denne praten endte selvfølgelig i en standard kommentar: "Anne-Linn..jeg har en følelsen av at du MÅ tenke og bekymre deg om noe HELE tiden! Kan du ikke slappe av?!? Gi hjernen din litt fred!" Hvor mange ganger har jeg ikke hørt at det ikke er sunt å tenke for mye... Vel,dette blir dagens confession: Jeg elsker å tenke! Jeg tenker fordi jeg vil!! Og som jeg har sagt så mange ganger før: Det er helt greit at noen tenker for mye..fordi det er alt for mange i denne verden som ikke tenker i det hele tatt.

Da jeg var liten, var mitt største ønske å bli en havfrue..etterhvert måtte jeg innse nederlaget: Gud ville aldri legge skjell på beina mine. Derfor plukket jeg ut et gult snorkleutstyr,kastet snorkelen og øvde meg på å holde pusten. Dessuten gledet jeg meg til den dagen dykkerlappen var min. Da jeg endelig fikk på meg en oksygen flaske og skulle bevege meg ned til 10 meter, fikk jeg nok et slag i trynet: Jeg kan ikke utligne trykket! Og idag kan jeg ikke engang dykke min egen lengde før trykket stopper meg..Er det noen som vet hvordan jeg kan bli kvitt dette problemet? Det plager meg!!

Mange ganger har jeg lurt på hvorfor det er akkurat meg i familien som må "slite" med reiselyst og rastløshet. Det er kanskje ikke noe galt i det..men når kroppen verker etter å krysse Skandinavias grenser, er jeg ikke alltid like grei å ha med å gjøre. Så,hvorfor er det slik? Er det et resultat av at jeg har flyttet hit og dit siden jeg var 17? Har reising blitt en besettelse? Idag kom jeg på grunnen:) Selv om den er på kanten til å være litt romantisk - synes jeg den er kul likevel. Jo, min kjære olderfar var kaptein! Og da snakker vi om de gamle barkene som hadde utfart fra Tvedestrand/Arendal. Det ligger simpelthen i blodet! Dette kan også forklare drømmen om å være på farten i en slik skute..heise seil, snuse inn sjødufta og gurgle saltvann. Ship O' hoi!!

Nå har jeg satt meg ned med en stooor kopp te og føler for å liste opp alt jeg har gjort siden lørdag. Og den dagen var svært koselig! Hos Cecilie ble jeg servert middag hvor kjøttkaker stod på menyen -nam! Skravla gikk i ett og plutselig måtte vi skynde oss til Heidi. Der ble det en skikkelig jentefest med fnising,dansing og karaoke (da forlot jeg stuen for en stund). Senere dro vi til byen hvor kvelden fortsatte med hoftevrikking på Gossip. Der møtte jeg også Ørjan og Krüger..dere som kjenner dem, kan jo forestille dere dette: Lokalet er ganske trangt og de spiller kun r'nb/rap/pop på full guffe. Ørjan er kledd i en hvit genser med en altfor trang hette over hodet. Med ølen i hånden kikket han mistenksom på alle som hadde et snev av en eksotisk hudfarge. Krüger trippet rastløs ved siden av i militærjakka, Ramones genseren og den digre kjettinga som er festet til dongeribuksa. Hadde det ikke vært for de pene damene,hadde han aldri holdt ut den intense svettelukta og ikke minst; musikken. Da jeg fant ut at de hadde lidd nok,tok det ikke lang tid før vi var på vei mot Burger King. På veien måtte Ørjan gi en spille mann noen kroner,men det var en baktanke med det..for hans høyeste ønske for kvelden var å spille trekkspill. Forståelig nok fikk han jo ikke lov til det og måtte nøye seg med å trykke på knappene. Og midt i gata, til Godfathers kjenningsmelodi,danset jeg og Krüger.. Noe vi dessverre aldri har gjort før og noe vi aldri kommer til å gjøre igjen (med mindre vi har noen øl innabords).

Etter en slapp søndag begynte jeg uken med sterke intensjoner om å være en flittig student. Nå ja..jeg har ihvertfall vært på alle forelesningene. Dessuten har jeg jobbet,trent og fått meg ny jobb:) Adios til Finns konditori og Hola til Meny. Ja,snart skal jeg bli en kassedame igjen og det passer meg igrunnen veldig bra. Så,angående det å være en flittig student minner meg på at jeg må lese om islam til imorgen. Men jeg kan jo litt..så kanskje jeg skal lage spagetti istedet...?

Lørdag&pysjamas

Drikker kaffe og hører på regnet som slår mot ruta. Siden jeg fortsatt sitter i pysjamas,betyr det bare en ting: Anne-Linn har fri! Driver også og psyker meg opp til å trene. Har bare trent to ganger denne uka,så jeg burde idag også..men jeg har ikke lyst. Har akkurat ringt ei venninne,skal til henne senere for å spise middag og hekle sjal. Det gleder jeg meg til:) Videre skal jeg på en jentefest/avslutningsfest for Heidi. Hun var daglig leder for bakeriet,men sjefen dreiv henne til vanvidd,så hun orket ikke mer. Synd at vi mister henne,men jeg skjønner hvorfor. Han er ganske drøy. Noen jenter og jeg kjøpte et stilig smykke til henne igår..håper hun liker det. Shit! Jeg skal jo lage et kort! Men først skal jeg skravle litt med Krüger..han kommer på øyeblikket. Ha en fin helg alle sammen,smil og vær glad;)

Ny Lost sesong

I forgårs kunne vi endelig begynne å se "lost" igjen. Vi lastet ned fem ekstra episoder..og jeg har bare en ting å si til håpløse romantikere: Tape episode 6;)

Og angående denne spiselige karen-jeg vet at han er gammelt nytt og ja(!) jeg vet at jeg er 24 år gammel..derfor må jeg nøye meg med et bloggbilde i str.M og ikke en plakat som ville kledd hele soveromsveggen.

Har akkurat sett "Happy feet"- umulig å mislike:) Tappe' ti tap!

Det var surt og litt tungt å dra hjemmefra etter nyttår. Vekk fra pappa,min elskede lillesøster,Knatten,Ørjans familie og de vennene som fortsatt var hjemme. For hva dro jeg til? Regn og vind. Etter en deppeuke i Stavanger, skjønte jeg at dette kunne ikke fortsette. Derfor bestemte jeg meg for å bli positiv igjen. Mitt løfte til meg selv for 2007 er å oppnå et balansert og harmonisk sinn. Optimismen skal herske! Egentlig har jeg en veldig følsom mage mot slike supermennesker,men jeg skal prøve likevel:)

Nattens drøm

Jeg var hjemme i huset på Østerå. I øverste etasje hadde vi plutselig fått noen leieboere som begynte å kjefte på meg. Jeg hadde nemlig drept den fine fuglen som pleide å sitte i kjøkkenvinduet. "Drepte den,nei? Den var dø og jeg kastet stein på den for å få den ned!" Men,neida..fuglen hadde bare hvilt seg litt..og jeg hadde steinet den til døde. Jeg våknet opp med drit dårlig samvittighet. Denne drømmen tror jeg har sammenheng med en veldig trist historie jeg hørte fra Ørjan igår. En kollega av han hadde fortalt at han og noen kompiser hadde gått inn på et område og skutt x-antall stakkars trostunger. Bl.a satt det fire stykker på en rot og koste seg. Så skjøt de den ene pip pip-en til høyre og de andre kikket forskremt på den tomme plassen. En etter en skjøt de..tilslutt satt det kun en unge igjen,som redd og forvirrret kikket fra side til side. OGSÅ DREPTE DE DEN OGSÅ!! Mitt hjerte blør..

Også var jeg igang med treningen igjen. I hele dag visste jeg at jeg burde trene og var veldig spent på om jeg faktisk fikk ræva mi bort til Sportsclub. Da jeg kom hjem etter skolen holdt noen stakkars polakker på å installere en ny varmtvannstank. Yes. Nada vann. Dette var jo total krise. Så jeg pakket bagen og dro til treningssenteret. Der var det fullt av folk som holdt på med nyttårsforsettene sine. Good luck 2 ya all!! Jeg fikk kapret en sånn skimaskin (jeg er ikke så veldig oppdatert på denne terminologien). Rød som en tomat stoppet jeg etter 15 minutter. Og hvilket apparat var ledig i den store salen? Jo,ett. Eselspark maskinen..kanskje ikke den jeg hadde håpet på ikveld. Men det er bare å kaste seg i det. Ned på knærne,stumpen i været,drit i gutta rundt deg og kick i vei! Hurra! Dette er gøy!! Etter en halv time var jeg blitt bleik igjen. Kvalm og svimmel og ganske gele i beina,lovte jeg meg selv å ta det litt roligere neste gang. Håper de polakkene tar vannet imorgen også..

I dag hadde jeg forelesning i religion vitenskap. Frøken Kalvik oppfordret oss til å prøve å definere hva religion er..jeg tenkte så det knakte og det gav meg hodepine. Vi har alle individuelle grunner for å tro,men disse grunnene utgjør likevel et mønster fra verdensdel til verdensdel? Finnes det en felles definisjon? Videre ble vi fortalt at aldri før har så mange mennesker henvendt seg til en eller annen form for tro. Og jeg tror henne så gjerne. Likevel er det rart..i disse dager er jo dette en av hovedgrunnene til helvete på jord. Men,helt ærlig..jeg har selv et behov for å tro på noe som er høyere enn oss-noe vi aldri kan få kontroll over eller ødelegge..uff,dette leder til altfor mange spørsmål..må slutte..blir svimmel.

For to netter siden drømte jeg at jeg hadde på verdens kuleste skigoogles. Jeg så veldig bra ut med dem..men,da jeg tok de av var de skikkelig spaca. Jeg skjønte ingenting,så jeg tok de like godt på igjen. Det som er merkelig er at dette pleier å være omvendt..som regel ser de fantastiske ut på hylla,men teite på meg. Denne drømmen må bety en forandring: 2007 vil bli snudd på hodet,men likevel fantastisk..eller? I natt drømte jeg at jeg stod på snowboard. Teknikken var på plass,men jeg var sur likevel. Jeg var på Gautefall og underlaget var kjipt. Så,drømmen min for tiden er å dra til alpene..mm..minusgrader,sol og puddersnø!

Som så mange andre lørdager, ble også denne brukt foran Tv-en. Ørjan hadde lastet ned Apocalypto - den nye filmen til Mel Gibson. Noen scener gjorde meg litt bleik og sofaputen ble med helt inn på dassen. Da filmen var over, hadde mascaren klint seg rundt øyene mine..(nei,jeg gråt ikke).. Jeg svettet nemlig i hendene og holdt de ofte foran ansiktet. De som kan mye om dette emnet har sikkert et eller annet å kritisere, men jeg har bare en ting å si: HEIA JAGUAR PAW!!

Jeg hadde (dessverre) aldri hørt om Amy Winehouse før jeg hørte sangen "Rehab". Der og da visste jeg at jeg måtte få tak plata hennes. Min kjære var så snill og kjøpte den til meg på fredag:) Dagen etter skulle jeg på jobb, elleve presist. Klokka ni stod jeg opp..jeg var trøtt og i det hele tatt i dårlig humør fordi jeg skulle jobbe. Kaffetrakteren ble slått på, jeg logget meg på bloggen og den nye cd-en ble skudd inn i pc-en. Dette reddet dagen min. En stor takk til Friele,Anita (som tipset meg om blogspot) og til sist,men ikke minst: Amy Winehouse