Maimåned er snart i endinga. Det har vært travelt, tiden går så altfor fort! Skal det fortsette i dette tempoet - er jeg i morgen avhengig av avføringspiller og rullator. Trist og undrende vil jeg som en 80 år gammel rynke sitte med hendene i folder, kikke ut av vinduet og tenke på livet som har vært. Det skremmer meg. Jeg vil tenke på livet foran meg, ikke det som har passert! Men forhåpentligvis har jeg da en STOR vegg som er kledd av dagbøker og fotoalbum (en pc med uendelig lagringskapasitet, blir liksom ikke det samme) som kan vitne om tusenvis av levde dager. Minner om venner og kjærlighet, fester, studietid, karriære, reiser, barn og barnebarn. Jeg håper jeg vil føle meg mett. Men ikke så mett at jeg ikke har lyst til å leve i 20 år til!

Jeg googlet etter et koselig bilde av en gammel kone..men, fant ut av det finnes flere skumle kjærringer enn de søte og morsomme. Måtte bare kutte ut jeg, ble redd!

Det har vært opptil flere jenter som har ristet på hodet når jeg har sagt at jeg ikke ser på Grey's anatomy.."Anne-Linn..den må du bare følge med på! DU MÅ!" Greit. En kveld hoppet jeg opp i sofaen og begynte å se på sesong 2 (ja,ja..). Jepp, jeg visste det! Det er faktisk en grunn til at jeg ikke begynner å se på slike ting..det er dust å forelske seg i en tv-serie hvor man må vente en hel uke for å se neste episode.Det er nesten på kanten til tortur?! Vel,jeg erklærer meg som en #1 fan - og ikveld skal jeg atter en gang sitte blant sofaputene,spise løvbiff og se flere episoder :) Kommer jeg til å grine,eller le? Garantert begge deler..jeg vet at det er noe forferdelig i gjære..føkk..ha en fin kveld!

I'm back..!

Yes..det er to måneder siden sist og nok en gang holder jeg på med eksamen. Fysj..har nerver som bare det. Men jeg er fast bestemt på å klare det fint - akkurat som jeg klarte i mars. Overraskende nok fikk jeg en B og er meget fornøyd med det,ja:) På fredag skal jeg levere en oppgave i religonssystematikk..skal sammenligne to teoretikers syn på religion. Fy,jeg ante ikke det var så vanskelig da jeg valgte oppgaven. Eller kanskje det er bare meg som gjør det vanskelig? Hmm..

Idag passer jeg på ei lita jente,akkurat 1 1/2 år gammel. Jeg var litt redd for hvordan det skulle gå,men da hun så meg smilte hun og puttet ikke engang fingeren i munnen (som hun pleier å gjøre når hun blir sjenert). Da mammaen skulle gå,spurte jeg om hun ville ha litt sjokolade. Hun strålte opp og jeg pustet lettet ut..hadde blitt utrolig stressa hvis hun hadde begynt å gråte. Vel,etter litt Teletubbys og snakking begynte vi på en lek,noe som jeg tror var veldig morsomt. Først lurte jeg på om hun likte å tegne.. Jeg fant markeringstusj og noe papir..men hun ble litt for glad i denne orange fantastiske tusjen,så jeg måtte ta den vekk. Ellers hadde mor kommet hjem til en orange stue,en orange unge og en meget fortvilet barnevakt. Uansett,tusjen ble gjemt bak ryggen min og hun fulgte etter. Jeg heiv henne oppå ryggen,svingte henne rundt,tok henne i føttene og la hun opp ned på sofaen. Gledeshyla var et sikkert tegn på at dette var gøy. Så,hun tok tusjen igjen på bordet og prøvde å åpne den. Jeg tok den for å hjelpe,men la den bak ryggen igjen. Hun skjønte hva som var i gjære og fulgte smilende etter. Igjen ble hun kastet opp på ryggen osv. Etter noen ganger med dette,var jeg så sliten at jeg måtte legge tusjen oppi sekken. Hun skjønte at leken var over og la også den gule tusjen oppi (snill pike). For å finne på noe annet,tok vi en tur ut..og denne jenta visste hvor hun ville! Med herlige,bestemte skritt gikk veien rett bort til trampolina. Ha,ha..jeg lo godt da lillejenta hoppet,datt og hoppet igjen. Da klokka ble halv elleve kastet jeg henne over ryggen (hun liker tydeligvis dette) gikk inn og varmet opp melk. Hun tok flaska,jeg bærte henne opp og la henne i senga. Nok en gang pustet jeg lettet ut..ingen gråt. Alt er greit:)

Nei,nå må jeg bruke litt tid på oppgaven igjen. Wish me luck;)