Maimåned er snart i endinga. Det har vært travelt, tiden går så altfor fort! Skal det fortsette i dette tempoet - er jeg i morgen avhengig av avføringspiller og rullator. Trist og undrende vil jeg som en 80 år gammel rynke sitte med hendene i folder, kikke ut av vinduet og tenke på livet som har vært. Det skremmer meg. Jeg vil tenke på livet foran meg, ikke det som har passert! Men forhåpentligvis har jeg da en STOR vegg som er kledd av dagbøker og fotoalbum (en pc med uendelig lagringskapasitet, blir liksom ikke det samme) som kan vitne om tusenvis av levde dager. Minner om venner og kjærlighet, fester, studietid, karriære, reiser, barn og barnebarn. Jeg håper jeg vil føle meg mett. Men ikke så mett at jeg ikke har lyst til å leve i 20 år til!

Jeg googlet etter et koselig bilde av en gammel kone..men, fant ut av det finnes flere skumle kjærringer enn de søte og morsomme. Måtte bare kutte ut jeg, ble redd!