Mange ganger har jeg lurt på hvorfor det er akkurat meg i familien som må "slite" med reiselyst og rastløshet. Det er kanskje ikke noe galt i det..men når kroppen verker etter å krysse Skandinavias grenser, er jeg ikke alltid like grei å ha med å gjøre. Så,hvorfor er det slik? Er det et resultat av at jeg har flyttet hit og dit siden jeg var 17? Har reising blitt en besettelse? Idag kom jeg på grunnen:) Selv om den er på kanten til å være litt romantisk - synes jeg den er kul likevel. Jo, min kjære olderfar var kaptein! Og da snakker vi om de gamle barkene som hadde utfart fra Tvedestrand/Arendal. Det ligger simpelthen i blodet! Dette kan også forklare drømmen om å være på farten i en slik skute..heise seil, snuse inn sjødufta og gurgle saltvann. Ship O' hoi!!