I går ettermiddag sovnet jeg. Da jeg slo opp øyene, stod det en grå skikkelse foran sengen. Det var et gjenferd..og hun hadde kommet for å gjøre vonde ting. En stemme i bakgrunnen sa : "Hun er egentlig god,men for at hun skal komme over sine egne vonde minner må hun gi dem videre til andre jenter". Kroppen ble tung og vanskelig å bevege..helt maktesløs kjente jeg at hun la seg over meg. Fortvilet ropte jeg på Ørjan. Alt føltes tettere og kroppen ble presset ned i madrassen..ropa ble kun en hvisken. Jeg våknet. Kroppen var fortsatt tung,men jeg karret meg ut av senga og tuslet ut i stua. Der var det helt mørkt..jeg skjønte ingenting. Ørjan lå og sov på sofaen..jeg bøyde meg ned for å skru på lyset og merket at han var våken likevel. Han så på meg og i mørket lyste det blått fra øyene hans. Vettskremt begynte jeg å gråte og sa at han ikke måtte finne på å gjøre slike ting..på et blunk ble jeg sugd tilbake til sengen,tilbake til gjenferdet. Jenta tar hånden min og beveger den opp og ned under dyna. Jeg ble hysterisk og våknet igjen. Alt var stille..med dunkende hjerte og med mer kraft i lungene,ropte jeg nok en gang på Ørjan. Fra stua hørte jeg et irritert "JA?!". Usikker åpnet jeg døra..det var lyst. Jeg så på Ørjan og spurte hvor han hadde vært..jeg hadde jo ropt på han! Han ristet på hodet.."nei,da hadde jeg hørt deg".